Endelig har jeg fått designet sånn noenlunde på plass.
Vekta har vandret ned til et slags mål og vandret et stykke opp igjen.
Nå er det bare å vente på at bloggelysten vender tilbake.
Oppussing bruker også energi
Denne uken har jeg vært flink. Har ført dagboka til punkt og prikke, og har ikke hatt noen direkte utskeielser, selv om jeg har spist godt hver dag.
Været har jo vært elendig så jeg har brukt helgen til MANGE timer med oppussing. Det er ikke noe som føles så slitsomt. Jeg er ferdig med alle tunge løft i rommet jeg pusser opp og driver nå med finishen på veggene, listing og den type ting. Likevel blir det som sagt mange timer.
Når man driver på er det viktig å drikke en del vann innimellom, men ellers går det helt greit å holde ut lenge. Når man er opptatt hender det jo at man glemmer mellommåltidene, og tar det igjen med en ekstra porsjon til middag. Men likevel forbrenner man faktisk en del energi over tid med denne oppussingen.
Det er to ting på en gang: Trening og nyttig utnytting av tiden. Faktisk tre ting, for jeg synes det er moro også.
Så resultatet denne uken er blitt bra, faktisk over 1,5 kilo ned. Ikke dårlig, det. 
En herlig jul er over – med positivt resultat!
Så er jula over, på tide med en oppsummering!
Status før jul
Etter en vektmessig krevende november måned strevde jeg fælt med å nå målet mitt, som var å se 105-tallet før jul, altså 22/12, siden jeg veier meg på mandager. Det gikk ikke, og etter en julebordsmiddag lørdagen før endte jeg på drøyt 106 kg. Ikke så langt unna, men ikke nok til å rope hurra for.
Jeg satte meg et mål, jeg skulle klare å holde den vekta i de to påfølgende ukene, altså fram til mandag 5. januar 2009.
Den første uka, den store julehelgen
Faktisk følte jeg innspurten mot julaften som mindre stressende enn på mange år, til tross for at det var vår tur til å arrangere julekvelden med totalt 12 personer rundt bordet. Mulig man faktisk håndterer mer når man går ned i vekt.
Julaften var julekortene sendt, og jeg startet dagen med å koke, svi og redde julegrøten. En skoldet mandel i bunnen av tallerkenen til barna sikret både god apetitt og en marsipangris på begge.
Etterpå var det bare å gi seg i kast med julemiddagen, som hovedsaklig besto av den tradisjonelle pinnekjøttmiddagen med rotmos og mandelpoteter, samt noen julepølser til barna og en liten skinkestek med surkål til dem som ikke har skjønt at pinnekjøtt er fantastisk godt.
Alle skrøt av kokken (undertegnede) og etter besøk av julenissen og den materielle orgien av gaver ble det dessert (karamellpudding) og småkaker til kaffen. Riskremen utgikk i år etter fadesen med svidd julegrøt, og det tror jeg faktisk ingen savnet.
På slutten av dagen var jeg godt bespist, men faktisk ikke så stinn som man ofte er på julaften. Gode prinsipper lurte seg nok inn fra bakhodet her også.
Allerede første juledag lastet vi inn i bilen og dro 30 mil til mine foreldre. På vei i bilen kjente jeg en gryende hastbetennelse sige på, og det fortsatte ut over hele helgen etter julaften. Kombinert med ganske mange kuldegrader førte det til at alle planer om hyggelige skiturer utgikk, og det hjalp ikke at det ble en liten minijulaften oppe i det hele. Vi dro hjem igjen søndagen, og mandag morgen var resultatet klart, jeg hadde gått opp over en halv kilo, og bikket over 107 kg. Hmm…
Den andre uka, nyttår og litt av det nye året
Heldigvis begynte halsbetennelsen å gi seg, og selv om jeg fikk en liten bihulebetennelse som erstatning valgte jeg å gjennomføre en svømmetrening mandagen etter veiing. Og bortsett fra nyttårsaften med en herlig treretter hos noen venner og nok av drikke til å få det moro, så var jeg stort sett tilbake på gode rutiner.
Man blir fort matlei i jula, og da smaker fiskekakebrødskiver faktisk ganske godt. Jeg satte i gang om kveldene med oppussingsprosjektet mitt igjen, og lørdagen hadde jeg en lang dag på skøyter med barna. Helgen før veiingen mandag 5. januar inneholdt ingen utskeielser, og jeg var veldig spent da jeg gikk på vekta.
Hva kan jeg si? Gode vaner lønner seg. Med en vekt godt nede på 105-tallet var jeg ned over 1,5 kilo siden veiingen i romjula og en kilo ned fra før jul. En god start på det nye året.
Prinsipper for en vellykket jul for oss som jobber med vekta
Hva har jeg lært av denne julefeiringen?
- Trening og annen kroppslig aktivitet utgjør den viktige forskjellen mellom oppgang og nedgang. Og det kan være både sosialt og moro. Bruk fridagene i romjula godt.
- Sykdom er det ikke så mye å gjøre med. Bedre å satse på å bli frisk fort enn å tvinge på seg trening og kaldvær og kanskje bli verre.
- Det går an å kose seg med god mat uten å spise seg stappmett og stinn. Faktisk tror jeg det ga en hyggeligere julefeiring å spise en porsjon mindre. Den siste porsjonen julemat man spiser for å bli stappmett er uansett ikke så god som de første. Jeg spiste uansett mer enn til en vanlig middag, men det holder med to fulle tallerkener. Tre blir alltid i overkant.
- Man kan kose seg gjennom både jul og romjul. Man spiser god og annerledes mat, men man trenger ikke spise så fryktelig mye av den for å kose seg. Å ta små biter og kose seg med dem lenge i munnen er en fin måte å få smaken og kosen til å vare uten at det blir alt for mye.
- Det går fort opp og ned i verden. En dårlig periode kan fort snus til suksess ved å komme seg raskt tilbake til gode vaner igjen.
Nå vet jeg hvordan jeg skal håndtere kommende juler og andre utskeielser også. Kunnskap er makt, også over egen vekt.
Ha et godt nytt år i 2009, alle sammen!
Over halvveis før jul!
Det er lenge siden jeg har blogget nå. Men nå når jula står for døren tenkte jeg at jeg skulle komme med en oppdatering.
Vekt i bølger
Som dere ser av kurven har det ikke ikke gått like enkelt bestandig å gå nedover i vekt. November har spesielt vært problematisk. Den ser jo ut som en fjellkjede eller en berg og dalbane med sine store opp- og nedturer. Med tre helgeturer der det ble mindre kontroll og mer kos enn normalt. Det er jo likevel bra å se at det går an å hente seg inn igjen etter hver gang man har trådt feil.
Det er klart at disse fartsdumpene har virket inn på gjennomsnittlig nedgang per uke, og jeg har nå gått ned over 24 kilo på like mange uker, og veier nå omtrent 107 kilo. Det er en vektreduksjon på omtrent en kilo i uken. Fortsatt ikke så galt, synes jeg, og godt foran skjema til sommeren.
En tøffere idrettsmann
Svømmingen min har også gått bra og jeg har nå allerede kvalifisert meg til Masters-EM i Cadiz i Spania i 2009. Det er jo veldig oppløftende. Det er også helt klart at jeg har fått en formidabelt bedre utholdenhet etterhvert. Etter en trening henter jeg meg raskere inn igjen enn før, og etter korte utladninger underveis kommer jeg meg raskt igjen.
Det kan jo være tilfeldigheter, men bank i bordet, jeg har ikke vært syk slik at jeg har måttet være hjemme fra trening en eneste gang i høst. Klart denne kontinuiteten også har hjulpet.
Joggingen har det blitt lite av etterhvert som det har blitt kaldere, mørkere og våtere ute.
Fortsatt kontroll, selv i motgang
Jeg holder kontrollen med hva jeg spiser fortsatt, og også med hva jeg forbruker. De gangene jeg har gått opp i November er det ingen tvil om hva som har gjort det. Sånn sett er jeg ganske rolig, for ting fungerer helt som det skal. Er jeg disiplinert og spiser og drikker normalt, så holder jeg den gode trenden. Går jeg overbord og spiser og drikker for mye eller for usunt, så går jeg opp. Enkelt og greit.
Kvinner, klær og kamerater
Det er litt morsomt når man går ned såpass, spesielt kommentarene fra dem som en treffer ganske sjelden. Og det er faktisk fint å få kommentarer. De fleste er jo utelukkende positive. Det er likevel litt spennende å høre moren min, tanter og kusiner som kanskje har noen kilo selv: "Så flink du har vært, men du må ikke bli for liten heller, da". Halloooo!? Selv når jeg har nådd målet mitt på 90 kg er jeg fortsatt over normal BMI for min kroppslengde. Jeg blir ikke borte, vær du trygg. Moren min hadde en kommentar av typen som nettopp bare kommer fra velmenende mødre. Da jeg fortalte at jeg har gått ned 24 kilo og faktisk veide over 130 da jeg begynte, svarte hun: "Så mye! Jeg trodde aldri du veide over 120, jeg. Da må du ha vært hardt stappa".
Klærne mine henger ikke på meg lenger. Det slenger i alle retninger. Har kjøpt meg en ny bukse som henger greit på meg, men jeg kan jo ikke bytte hele garderoben heller. Skal jo ned 15 kilo til. Men moro er det at jeg faktisk slipper å lete etter store nok klær på Dressmann. Er vel gått ned nesten to skjortestørrelser, tenker jeg, og kanskje enda mer i bukser. Beltet har jeg laget så mange nye hull i at jeg har mistet tellingen …la meg se… Jo, seks nye hull, og nesten 20cm kortere rundt livet.
I november var jeg på en årlig guttetur med gamle studiekamerater. De treffer jeg jo ganske sjelden. Og det er ikke så vanlig at vi gutta kommenterer hverandres kropper, for å si det slik. Men her var åpningskommentaren helt klar: "I alle dager, du er jo bare en skygge av deg selv". For damer som måtte stusse, så er det slik vi gutta forteller hverandre at vi er imponert.
Den skumle jula – eller?
Nå står altså jula for døra og jeg gleder meg. For jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal ned i vekt i jula. Jeg skal spise godt (men ikke overspise) i godt selskap og kompensere med litt ekstra trening i romjula. Jeg satser på å veie det samme etter nyttår som rett før jul. Klarer jeg det, så skal jeg være fornøyd.
Bloggingen blir det imidlertid fortsatt lite av. Oppussingsprosjektet pågår fortsatt. Og det å pusse opp er jo også fysisk aktivitet. Skal likevel komme med en oppdatering nå og da og kanskje litt oftere.
Ha en god jul og et godt nytt år!
Når pappa slanker seg
Nok en gang har jeg hatt en uke med bra nedgang, og dette er takket være nøye føring av dagboka. All mat som spises hjemme veier jeg før jeg spiser den. Det gir meg full kontroll i forhold til hvor mye jeg bør spise.
All aktiviteten med veiing og notering går ikke upåaktet hen, og barna lurer jo fælt på hva pappa driver med. Jeg liker ikke å lyve, samme hvor hvite løgnene er. Jeg synes det er et dårligere forbilde å være en løgner i forhold til å være en slanker. Vi har jo snakket om dette ved flere anledninger nå, og rett før helgen kom det vanskelige spørsmålet:
- "Hvorfor slanker pappa seg?"
For barna er det helt naturlig at pappa har en stor, myk mage. Pappa er pappa og han er fin som han er, synes barna. Så hvorfor skal pappa slanke seg?
Hva skal man svare uten å påtvinge barna kroppsidealer og egen bekymring om kroppsvekt? Det er for det første viktig for meg å ikke fokusere på dette med vektnedgangen. Jeg forsøker ikke å påtvinge barna dette, veier heller maten på kjøkkenbenken enn på bordet. Forsøker å være diskret når jeg noterer. Men barn er altså nysgjerrige, og de fortjener et svar.
Jeg forteller dem om at det er viktig å alltid spise seg mett, men at jeg er så glad i mat at jeg ofte spiser mer enn jeg trenger. Jeg forteller at akkurat som de går på skolen for å lære å lese, skrive og regne, så må jeg lære meg hvor mye som er passelig å spise for meg. Jeg sier at en full tallerken som regel er passe til middag (for det er det jo). Jeg forteller om at det er sunt å spise grønnsaker, ikke bare spise det samme hele tiden, at man passer på å spise litt av hvert, og mest av grønnsaker og salat. At frukt er sunt. Og så lenge man er sunn, så blir man ikke så lett syk, og at det er best å holde seg frisk.
Og jeg tror barna tåler dette. Det som er viktig for meg er at barna skjønner at det er forskjell. Mamma trenger ikke å lære seg dette med å spise passelig, det er pappa som må lære seg litt bedre hva som er passelig. Men jeg forsøker å ikke si for mye om hva som er passelig. Forklarer at det viktigste er å spise seg passelig mett. Ikke så lite at man blir sulten igjen med en gang etterpå, og ikke så mye at man har vondt i magen og er sliten av å spise. Det er dette pappa forsøker å lære seg.
Og det er jo så nær sannheten som jeg klarer å komme.
Minus 15 kg på 12 uker – dette går veien!
Det er nå 4 uker siden jeg kunne fortelle om 10kg på 8 uker.
Ny status er at jeg nå har gått ned 15kg på 12 uker. Det gir et snitt på 1,25kg i uka, altså en ganske stabil vektnedgang. Det er jo veldig bra, synes jeg, men det går litt i rykk og napp. Det kan komme av mange ting.
Stort sett har jeg vært flink til å følge VK-opplegget, men det er jo noen utskeielser underveis.
Party
På lørdag som var, så var jeg på overraskelsesparty for en venninne av kona, og da gikk jeg helt over bord på kalorier. Forsøkte å oppsummere etterpå, og det var ikke pene tall med både øl, vin og potetgull i løpet av en lang kveld og natt.
Likevel gjorde jeg jo noe riktig, og det var å prate med folk istedenfor å begrave meg helt i de mange potetgullbollene. Lov å bruke huet, selv om det er litt surrete. Jeg endte også opp med å danse ganske mye uten tanke på hva det gjør med mitt maskuline image. Min tegneseriehelt Pondus ville gremmet seg. Men det var jo fysisk aktivitet, og moro også.
Søndagen var på sin side en begredelig historie. Det eneste positive var at jeg sov så lenge at jeg gikk glipp av frokosten, så kaloritotalen på søndag var på riktig side av det tilmålte, til tross for at mye av maten i går var pizza. Ellers tilbragte jeg mye tid på sofaen under et pledd og så sikkert 3 filmer tilsammen… Ikke bra.
Dette gjør nok at denne uka kanskje ikke blir så bra, for min erfaring med fester i helgen er at den påfølgende uken blir dårlig sånn vektreduksjonsmessig. Kan ihvertfall ikke ta lett på det denne uken. Her må det stås på. Kun 5 uker igjen til årets første svømmestevne, og da skal det settes personlige rekorder!
I kveld er det svømmetrening.
Podrunner Intervals – på week 3 etter 4 uker…
Det er en stund siden jeg blogget om Podrunner Intervals, et treningsopplegg der man har en fartslek-basert intervalltrening med taktskifter i musikken.
Godt i gang
Nå skal jeg være den første til å innrømme det: Jeg jogger ikke så veldig ofte. Faktisk bare en gang i uka. Podrunner Intervals-opplegget er beregnet for tre ganger i uka. Så derfor refererer jeg til ukene i treningsopplegget med "week" istedenfor "uke". For selv om nybegynneropplegget er laget for å gjennomføres på 10 uker, så vil det med min lavere hyppighet ta noe lenger tid.
Etter 4 uker er jeg nå på week 3 i opplegget. Her er litt om min erfaring med Podrunner Intervals så langt.
Week 1 (23. august 2008)
Det var denne økten jeg beskrev første gangen jeg skrev om Podrunner Intervals. Denne økten varer bare 20 minutter, og var egentlig for kort for meg, så jeg doblet og kjørte den to ganger. Ja, jeg er i bedre form enn de som er rene nybegynnere. Ikke så rart, siden jeg har jogget en gang i uka i nesten hele sommer.
Week 2 (30. august 2008 og 13. september 2008)
Denne økta er 26 minutter, og hver intervall er noe lenger. Men takten er faktisk lavere enn i uke 1, så jeg synes heller ikke denne var spesielt hard. Doblet liksågodt denne også. Etter to ganger syntes jeg det var greit å gå over til week 3.
For øvrig er Week 2 mikset på en måte som gjør at det er lettere å følge opplegget enn i Week 1. Det er nemlig forskjellige lyder når man skal øke tempoet og senke tempoet. En bra forbedring.
(Hva skjedde med 6. september, spør du kanskje… Vel… Jeg følte meg ikke helt frisk, for å si det slik. Den som har forsøkt å jogge med løs mage vil forstå at jeg droppet denne treningen. Jeg har forsøkt akkurat det stuntet en gang tidligere, og bestemt meg for at det aldri skal skje igjen… Nei, ikke spør…)
Week 3 (20. august 2008)
Denne økten er satt opp til å vare 25 minutter, og også denne ble doblet. Men dette var ganske annerledes. Mens hvert løpestrekk i week 2 var på 90 sekunder, så har man i week 3 noen strekk på 3 minutter. Og mens week 1 og 2 hadde lengre gangestrekk enn løpsstrekk, så er disse like lange i week 3. Spesielt de 3 minutter lange løpsintervallene er mer utfordrende enn tidligere i opplegget. Men ikke noen vanskelig utfordring nå heller. Forsøker å doble dette opplegget også, men savnet litt kortere intervaller.
Neste økt skal jeg forsøke å kjøre week 2 som oppvarming foran week 3. Det tror jeg blir fint og variert, ikke minst også med hensyn til musikken.
Uansett et bra opplegg jeg vil fortsette med så lenge vær og føre holder for jogging.
Jeg fryser…
En liten bivirkning av å gå ned i vekt er at jeg faktisk fryser! Nå har jeg redusert midjen med omtrent 10 cm, og hvis det tilsvarer et ganske jevnt fordelt fettlag over hele kroppen, så betyr det at omtrent 1,6 cm er borte over store deler av kroppen. Nå er det sikkert slik at betydelig mer er vekk fra magen, og at det også er blitt borte en del indre fettlagre også, men hvis vi sier at halvparten er redusert i hudlagene, så dreier det seg fortsatt om et lag på nesten 1 cm.
Ikke rart man blir kaldere. Jeg har alltid klart meg bra i kulda, men nå ser det faktisk ut som jeg må kle på meg mer enn tidligere når det blir kaldt i været. Trøsten får være at jeg tross alt totalt sett får mindre å bære på, siden klærne uansett veier mindre enn det fettlaget som er borte.
Likevel er det nesten så jeg gruer meg litt til vinteren… Brrrr!